Tja, hvor skal man begynne på noe sånt her ... men altså, jeg er ei jente på snart 25 år, jeg er halvt svensk, bosatt i Bygland i Setesdal, med et håp om å flytte til Danmark med tiden! Jeg er stundet, og satser på å være lærer i historie, engelsk og RLE om et år eller to ... Hvordan det går sammen med mine planer om å flytte til Danmark, vet jeg ennå ikke, nok ikke det enkleste å komme som norsk lærer i Danmark, men vi får nå se ... det går et par år før vi kommer så langt, uansett ...

Jeg har alltid vært glad i dyr. Vokste opp på gård, med hunder, katter, hester, kaniner, høner, ender, gjess og sauer som en helt naturlig del av hverdagen. Min mor hadde et av Nordens beste oppdrett av st.bernard før jeg ble født, så hunder har vi alltid hatt. Jeg fikk min første ponni da jeg var 5 år gammel, lenge før jeg i det hele tatt begynte å mase om hest, og kunne ikke tenke meg livet uten dem. Nå har jeg 8 hester og 3 hunder, som du kan lese mere om andre steder på siden. Jeg har også et lite tamrotteoppdrett under samme oppdretternavn som marsvinoppdrettet. Rottene kan du lese mere om under andre dyr.

Jeg fikk mitt første marsvin høsten 1993. Lille My het hun, ei utrolig søt cream/black/white korthåra jente. Min søster hadde fått henne sammen med sine 2 da hun og mamma bodde i Sverige den høsten fordi min morfar lå for døden. I og med at jeg gikk på skolen måtte jeg være hos ei venninne, så min søster som bare var 6 år gammel, var alene barn med bare voksne rundt seg, i en alvorstung tid. Så ideen med marsvina var at hun skulle ha noe å gjøre og noen å bry seg om. Når de så kom hjem sent på høsten, hadde de 3 små nøster med seg, Lille My, Smurfan, som var en goldenagouti virveljente, og Smurf, en nydelig silveragouti/white virvelgutt! Smurf og Lille My fikk ganske kjapt et kull på 4 unger, 2 hanner og 2 hunner. Alle ble beholdt, så da hadde vi plutselig 2 små flokker. Vi visste ikke så mye om marsvin på den tiden, og trodde på mange av skrønene og mytene vi ble fortalt, men det gikk nå ganske greit likevell ...
Vi fikk vell 3-4 kull, men så dabbet interessen litt av (samtidig med at det ble mere skolearbeid osv.), så etterhvert døde bestanden vår ut, og det ble noen år uten marsvin ... helt til jeg, 3. klasse på videregående, ble tipset om en oppdretter som skulle legge ned oppdrettet og gi vekk marsvinene, og det endte selvsagt med at vi reiste opp for å se på dem ... Hverken jeg eller venninnen min som var med opp, reiste hjem tomhendte. Jeg endte opp med ei nydelig black/golden/white korthåra jente, og en utrolig fin black himalaya gutt, som fikk navnet Perla (derav oppdretternavnet) og Nökvi. Disse 2 fikk ganske kjapt et kull på 3 unger, hvorav 2 av jentene ble langhårede. Etter å ha søkt litt rundt på internett osv. fant vi ut at det fantes rasemarsvin med stamtavle, at folk drev seriøst med oppdrett  og utstilling, og at det faktisk fantes en marsvinklubb. Det ante vi ikke noe om. Det ble ganske kjapt til at vi bestilte en del dyr fra en oppdretter, og så var det gjort ... Var ganske uheldige i begynnelsen, fikk inn dyr med sykdom, hadde ikke erfaring nok til å se om dyrene var gode eller ikke osv. men ganske kjapt var vi i gang med oppdrettet! Til å begynne med hadde vi alle langhårsrasene, korthår i pew, cream og buff, og teddy, men det ble snart tydelig at det var å gape over litt for mye, og litt pø om pø kuttet vi ned til vi til slutt sto igjen med bare sheltie, texel, coronet og merino, som er og forblir mine favorittraser!
I april 2005 reiste vi på vår første utstilling! Resultatene var ikke noe særlig å skryte av, men det gav mersmak, og allerede i oktober samme år, utvidet vi erfaringen med å reise på en dansk utstilling. I begynnelsen reiste vi begge 2, men etter som tiden gikk ble det til at jeg reiste mer og mer alene ... Jeg har siden jeg begynte å stille ut og fram til og med 2008 vært på alle utstillingene som ble arrangert her i sør, flere i avd. nord og en hel del i Danmark. Jeg er petclassdommer, og satt som leder i NMK et år, men det ga absolutt ikke mersmak, så jeg var ganske glad når en annen tok over roret! Det skal mye til før jeg tar på meg noe sånt igjen.
Oppdrettet er igjen utvidet litt, med noen få korthårede rasedyr, eng.crested black og nonself black tan og fox, + en enkelt dew self. I tillegg kommer det snart en skinnyhann og en skinnybærer hunn eller 2 hit, i tillegg til noen få satin og satinbærer kjæledyr! Uansett er det sheltie, texel, coronet og merino som er "mine" raser, og som jeg vil ha så lenge jeg har marsvin.